Står du i en situasjon der du overveier å ta opp et forbrukslån for å dekke uforutsette utgifter, eller kanskje du bare trenger ekstra penger for å betale for løpende kostnader? Et forbrukslån er dyrt og sjeldent økonomisk lurt å ta opp, så et alternativ kan være å ta en grundig gjennomgang av din privatøkonomi for å se hvor du kan spare, slik at du ikke trenger å låne penger.

Lag et budsjett

Det aller første du bør gjøre er å lage et budsjett for husstanden. Det er utrolig lett å undervurdere hvor mye penger man faktisk bruker hver måned, men med et grundig budsjett og regnskap, vil dette bli svært synlig og det er straks mye enklere å finne steder der man faktisk kan spare penger.

Det er ikke så vanskelig å lage et budsjett som det kanskje høres ut. Det finnes flere gode og helt gratis budsjettmaler for Excel som er klar til bruk, alt du trenger å gjøre er å fylle inn beløp på dine inntekter og utgifter. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i kontoutskriftene for 4-5 måneder bakover i tid, slik at du faktisk får med alle utgiftene. Spesielt er det viktig å få med alle småbeløpene som går til en kaffe her og en pølse der. Disse små summene har en lei tendens til å hope seg opp og utgjøre et betydelig beløp gjennom året. Ved å få dem inn i budsjettet får du synliggjort hvor mye det dreier seg om, og det blir mye enklere å kutte ned på forbruket.

Gå igjennom de faste utgiftspostene

Regninger på kommunale avgifter og årsavgift på bilen får man ikke gjort mye med, men du har sikkert en del faste kostnader som det kan være mulig å redusere.

Et typisk sted der det er mulig å spare penger med noen enkle grep, er på mobil- og internett-abonnement. Teleselskapene lager hele tiden nye abonnementspakker, endrer prisstrukturen og reduserer prisene, men dette forteller de selvsagt ikke til eksisterende kunder. Du bør derfor se på hva du betaler i dag og sjekke markedet for å se om det er mulig å finne et rimeligere abonnement. Å skifte mobiloperatør er veldig enkelt, og du kan selvsagt ta ditt gamle nummer med over til det nye selskapet. Du kontakter bare teleoperatøren du ønsker å skifte til, så ordner de alt det praktiske rundt bytte av abonnement og overføring av telefonnummeret ditt.

En annen av de faste utgiftspostene der det kan være mye penger å spare, er på forsikringer. Det er en kjent sak at forsikringsselskapene gradvis øker prisen for eksisterende kunder, fordi de vet at nordmenn flest er late og ikke gidder å ta seg bryet med å bytte forsikringsselskap. Du bør derfor gjøre det til en fast rutine å gå gjennom familiens forsikringer en gang i året, og ta en ringerunde til flere forsikringsselskaper, for å høre om de kan gi deg et bedre tilbud. Du kan også sjekke finansportalen.no som tilbyr en enkel måte å sjekke prisene på forsikring hos flere selskaper. Det kan også være lurt å sjekke hva du eventuelt har av spesialtilbud på noen forsikringer, gjennom medlemskap i en pensjonskasse eller fagforening. Mange fagforeninger tilbyr for eksempel svært rimelige reise- og innboforsikringer, som ligger langt unna den prisen du får direkte hos forsikringsselskapet.

Strøm er en annen fast utgift der det kan være penger å spare. Først og fremst bør du sjekke hva du betaler for strømmen med den avtale du har idag og se på muligheten for å skifte til en rimeligere strømleverandør. I tillegg bør du også se på muligheten for å redusere strømforbruket og dermed redusere utgiftene. Det finnes en mengde små grep du kan gjøre, som hver i sær ikke betyr så mye, men som totalt kan ha en positiv effekt på strømforbruket.

Refinansiere dyre lån

Eier du din egen bolig, er det månedlige avdraget på boliglånet for de fleste en stor utgiftspost. Akkurat som forsikringsselskapene, vet bankene også at folk flest ikke tar seg bryet med å sjekke alternativer og bytte til en rimeligere bank. Her kan det imidlertid være mye å spare, en reduksjon av renten på bare et par tiendedeler av en prosent, kan fort utgjøre mange tusenlapper spart i total lånekostnad.

Hvis du står i en situasjon der du har vanskelig for å få endene til å møtes hver måned, kan en refinansiering av boliglånet samtidig som du øker avdragstiden for å få ned størrelsen på det månedlige avdraget, være en mulig løsning. Du øker selvsagt den totale kostnaden på lånet, men det vil fremdeles være mye rimeligere enn å ta opp et forbrukslån for å dekke løpende utgifter.

Planlegg innkjøp av mat nøye

Utgiftene til mat vil naturligvis utgjøre en betydelig andel av husholdningens budsjett, og her er det for de aller fleste penger å spare, uten at man trenger å gå ned på kvaliteten. Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å kaste mat, og dette kommer primært som et resultat av dårlig planlegging. Hvis du bruker noen minutter hver helg på å planlegge middagene for den kommende uken, og ut fra dette lage en detaljert innkjøpsliste, så minsker du sjansen for å kjøpe inn for mye, eller å kjøpe mat du aldri får spist. At du i tillegg sparer tid på middagslagingen og at det blir enklere å sikre at hele familien spiser sunne og næringsrike middager, er en ekstra bonus.

Et annet lurt knep når det gjelder innkjøp av mat, er å handle sjeldnere, men mye. Frem for å gå på butikken hver eneste dag, vil du spare mye på å lage en nøyaktig handleliste og bare handle en gang i uken.

Forsøk å bygge opp en økonomisk buffer

Hvis du står i en situasjon der du overveier å ta opp et forbrukslån for å dekke løpende kostnader, er dette kanskje ikke realistisk å få til her og nå, men prøv likevel å nå en målsetning om å bygge opp en økonomisk buffer, helst tilsvarende minst en til to månedslønner. Uforutsette utgifter dukker opp fra tid til annen, det er helt umulig å unngå. Vaskemaskinen ryker eller bilen må på verksted. Har du en økonomisk buffer å trekke på i slike tilfeller, vil du ikke bare få en mye mer robust privatøkonomi, du vil også spare mye penger, hvis alternativet er å finansiere slike utgifter med et forbrukslån eller et kredittkort.